"My main goal is to teach others how to teach their students to develop a reliable partnership that is based on feel. We are not talking about mechanics when we are talking about feel. There is quite a bit to it. We are focusd on the horse's mind, and the intelligent ways he has of knowing what you want and doing what you want as any full and dedicated partner would if he or she could." Leslie knows this way and is available to help you learn it.

http://www.lesliledesmond.com

Leslie om lasting…

”Jeg har ingen andre problemer med denne hesten, den vil bare ikke på hengeren”. ­

- Vel, kan du leie den lett og frivillig opp til deg, kan du binde den?

- Å ja da, jeg kan leie den overalt og binde den. Helt sant, det er ikke noen problemer, bare lastingen.!

- Vel, hvis det er tilfelle at du kan leie den overalt så kan du være så snill å leie den inn på hengeren og binde den der så vi kan reise da?, spør Leslie Desmond…

Alle foto;  Anja Müller Aarsrud

Du kan hjelpe hesten din med å snu forventningene til det å gå inn på hengeren, og til det å la seg transportere. Mange ryttere og hester kommer seg rett og slett ikke noe sted, de har ikke engang en henger, fordi hesten ikke vil omord uansett. Er det noe du absolutt bør ha tilgang til hele tiden, så er det en henger. Det er like viktig å trene på lasting, som det er å trene på å hoppe hinder eller ri dressur, eller hva det nå er dere gjør.

Når vi skal ri inn eller kjøre inn hesten så vet vi jo alle at vi ikke bare slenger på sal, seletøy og kjører eller rir ivei og forventer at det skal gå bra. Hvorfor forventer vi da at hesten bare skal gå inn på en liten trang henger, bindes og stenges inne for en lengre eller kortere kjøretur, også forventer vi at den bare ubesværet går inn frivillig neste gang?

Altfor mange venter med å laste til den dagen de skal av gårde. Når du har dårlig tid og kanskje til og med er full er av nerver fordi du skal på stevne, hesten er syk, eller fordi du har en sjåfør (gjerne en kompis, ektemann, kjærest eller pappa..) som venter utålmodig, da er det ikke rart at mange aldri kommer seg av gårde. Den dagen du MÅ ut å kjøre, hesten din er akutt syk og du må til en veterinærklinikk, den har rømt langt vekk eller skal på beite, da er du glad for arbeidet du har lagt ned.

I denne bildeserien med Leslie Desmond tar vi for oss et typisk eksempel. Hesten spaserer rett opp på rampen men bakbena står plantet godt i bakken. Hva nå?

All tekst under er av Leslie Desmond og vi har valgt å beholde den engelske teksten under den norske da det enkelte ganger kan være formuleringer som er vanskelig å oversette direkte.

1. Dette er et typisk tilfelle av en hest som er litt usikker på som egentlig forventes av ham når han blir bedt om å gå inn i hengeren. Det som tilsynelatende er uvillighet til å gå inn på hengeren er kun hans overbevisning og villighet til å det å plassere frembena på rampen. (Studer posisjonen til hestens frempart så ser du dette ganske tydelig). Men bakbena de står fast, i følge hesten er det ikke hans jobb å flytte noe mer på bakbena og dermed fullføre ombordlastningen. En kan også se på hestens stemning/humør at den ikke er uvillig mot ideen til å gå i nærheten av eller inn på hengeren. Det synes som om bakbena, som faktisk er de som flytter frembena, er godt plantet i bakken. Faktisk venter han på at noen skal komme å laste bakparten hans opp på rampen … akkurat som han har blitt lært tidligere.!

1 . This is a typical case of a horse who is actually unclear about the job he has when being asked to get into a trailer. What appears to be a refusal to get in, is just his sureness, as you can see from the position of his forehand, and the willingness to place his front feet on the ramp, that it is not his job to place the back feet underneath him and complete the loading process.  You can easily see from his demeanor (mood) that he is not generally resistant to the idea of getting near, or in, a transport. His hind legs, which are naturally responsible for the movement of the forelegs, appear to be stuck. In fact, he is waiting for someone else to come and load the back half of his body up the ramp....as he was taught to do in former times!
 
 

2. Jeg oppmuntrer alltid hesten til gå rolig av hengeren før jeg ber den om å gå hele veien inn. På denne måten har hesten en klar ide om at det å bare ”komme seg ut” fordi den enda ikke er selvsikker nok til å forbli inne i hengeren, ikke verken er trygt nok, eller bra nok. En hest som har for vane å kaste seg bakover, ut av hengeren, eller endog tipper rundt inni hengeren i frykt og for å komme løs, er livsfarlig å holde på med. En hest som vet hvordan den rolig og balansert  går av hengeren er verdt sin vekt i gull. Det er verdt å bruke mye tid på å bygge dette fundamentet i hesten slik at de som skal laste av og på i fremtiden, når jeg for lenge siden er vekk fra hesten, har en sikker og pålitelig opplevelse. For å sikre dette må hesten ha en klar oppfatning av den jobben som skal gjøres, og hvordan han er forventet å gjøre den.

2      - I always encourage a horse to prepare to unload from the trailer calmly before I ask him to get all the way inside.  This way, if he has to come out because he is not yet confident enough to stay in, and cannot  stand still while tied in there, he has a clear idea that just "getting out" is not safe enough, or good enough. A horse who has a habit of blasting out backwards, or sideways, or tipping over in the trailer in an effort to relieve the fear of entrapment is dangerous to be around. A horse that can unload calmly using the good balance that two independently operating diagonals provide, is worth his weight in gold. It is worth taking whatever time it takes to build in this foundation so the horse, and all the people who will load him after I am long gone from his life, will have a safe and reliable experience. Te ensure this, the horse needs to be very clear about the job he has, and the way he is expected to do it.
 

3      - Før jeg kan lære hesten å gå inn ved hjelp av følelse og ettergift, istedenfor tvang-og frykt-metoden han har lært tidligere, må vi vise ham at den at den gamle planen ikke lenger funker. Så vi lar ham stå der. Ikke noe hastverk. Mentalt er hesten allerede inne I hengeren. Mentalt er han allerede inne i hengeren, hodet peker i riktig retning, han er ikke stresset og venter på hva jeg vil gjøre nå. Jeg bruker denne tiden til å få ham til å tenke over hvordan han kan ta ett steg til under seg med et bakbena, som da automatisk gjør at balansepunktet flytter seg og oppmuntrer til å ta flere steg opp på rampen, av seg selv. Tidligere var det en jobb for to personer å flytte denne hesten opp. Snart vil det bli en enkel sak og han vil forstå hvordan han skal laste seg selv før turen.

3      - Before he can learn how to get in using feel and release instead of the force-and-fear combo he may have learned at some earlier time, we first have to remind him, and show him, that the old way is no longer the plan!
So, we let him stand there. No hurry. Mentally, he is already in the trailer, His head is facing the right direction, he is not stressed, he is waiting to see what I will do next. I use this time to let him think about how he will start to use those back legs and step up underneath himself, a step that will shift his balance in a way that encourages him to walk up the ramp on his own.  In former times, it was a two-person job to load the horse. Soon, it will be effortless, and he will understand how and when to place his feet to get himself loaded up and ready for the trip!
 
 

4      - Etter noen minutter ber jeg ham å gå fremover igjen. På bildet kan du igjen se at han er usikker på om det forventes at han skal gå opp på rampen av seg selv eller om han skal vente på noen som kommer og gir ham et dytt bak. En hest som dette har blitt mest håndtert fra venstre side av en høyrehendt person, så en vanlig refleks er å bli defensiv og tung på venstre side. Siden han ikke har noen tidligere erfaring i å frivillig la seg leie eller gå alene inn på hengeren er denne re-treningen en prosedyre jeg gjør skritt for skritt. Bruker du nok tid på dette slik at han mentalt kan henge med på ”programmet” vil han snart være i stand til å reflektere fysisk  denne nye forståelsen av den enkle oppgaven ”vær så snill å gå på hengeren”. Jeg smiler alltid litt når folk som har problemer med å få hesten på hengeren sier ”jeg har ingen andre problemer med denne hesten”. Vel, kan du leie den lett og frivillig opp til deg, kan du binde den?, spør jeg ofte da. -Å ja da, jeg kan leie den overalt og binde den. Helt sant, det er ikke noen problemer, bare lastingen.! -Vel, hvis det er tilfellet at du kan leie den overalt så kan du være så snill å leie den inn på hengeren og binde den der så vi kan reise da? Selvsagt er hesten på dette punktet klar over at ingen er klare på den jobben som skal utføres og det er bare et tidsspørsmål når en klok eier, og en klok trener, oppdager hvilke feil som er gjort tidligere.

4 -   After some few minutes, I ask him to step forward again. It i s easy to see in this photo that, again, he is unsure if he is supposed to step all the way up the ramp on his own, or wait for someone to load his hips up on the ramp  there for him.  A horse like this has traditionally been handled on the left side by a right handed person, and so his default response (meaning usual and, generally, first response) to pressure on the head that is presented at the shoulder, is to get defensive or heavy on the left shoulder. As he has no previous experience being lead freely into a trailer, or driven past someone into a trailer, this re-training job is a step-by-step procedure. If enough time is taken and you proceed slowly enough that he can pace with the program mentally, then soon he will physically be able to reflect his new understanding of this simple task: "Please, step into the trailer!"  I always smile when people with horses that do not load easily tell me they have no other problems with their horse!  "Does he lead up freely? Can you tie him?" I often ask. "Oh, sure, I can lead him anywhere, and tie him anywhere.  Honestly, that is no trouble at all, he just won't load!"  Well, then, if he can be lead and tied anywhere, please lead him into your trailer and tie him up so we can go!  Of course, at this point, the horse is clear that they are not clear about the real job, and it is a matter of time before wise owners and trainers discover the error of their previous ways.
 

5 - En liten pause for hvile og oppmuntring mellom forsøkene på å forandre en gammel vane. En skal huske på at hester har evne til tenke og ta avgjørelser og at når de får sjansen til det er villige til å gjøre sitt beste til å hjelpe oss med vårt arbeide, hva det nå enn er. Å forandre et mønster tar tid og bør ikke skyndes på. Tenk på mennesker som for eksempel skal ”slutte å spise mye”, slutte å røyke, slutte å skrike høyt eller hva det nå måtte være. Det vi vet det vi er i stand til å gjøre er ikke alltid det samme og tar tid å utvikle. Med et ønske om å forandre seg og jevnlig inntrening av nye vaner og mønstre forandrer ting seg ”gradvis”, på engelsk bruker de uttrykket musclememory, i løpet av 4 til 6 måneder og det er liten sjanse for at den gamle vanen vender tilbake. Men først må avgjørelsen om å forandre noe skje. Det å ”forsøke” og det å ”bestemme seg” er ikke samme sak.

5 -   A little break for comfort and reassurance between efforts to change an old habit. Horses, it must be remembered, are thinking, decision-making beings who, when given the chance, are able and willing to do their best to help us with our work, whatever job it is. Changing any pattern takes time and should not be rushed. Think of the person who is, for example, "trying to stop over-eating", or "starting tomorrow" going to "try" to stop smoking. Biting t he finger nails, drinking too much, yelling at loved ones, and so on. What we know, and what we are able to DO, is not always the same thing and takes time to develop. With a decision to change, and regular practice of new habits and patters, muscle memory changes in 4-6 months and there is little chance that an old bad habit will return. First, however, the decision to change has to be made. "Trying" and "deciding" are not the same thing.
 

6 - Et nytt forsøk på å gå opp rampen alene. Jeg foreslår forsiktig et lite skritt fremover, men jeg er så forberedt på å vente og å la ham tenke litt. Jeg er klar på at min jobb er å forberede ham på å mestre innlastingen, ikke bare å få ham inn, så det er selvsagt ikke snakk om å slå eller skynde på ham under denne prosessen. Etter å ha blitt lastet på samme måte i tolv år trenger han tid til å tenke over dette. Så, jeg lar ham bli klar, og lar ham bestemme, slik at når han til slutt går hele veien inn, står rolig og venter til jeg har lukket lemmen og så går for å binde ham. Da er dette ett hundre prosent hans egen fortjeneste, og hans egen utførte jobb. Husk at å ”vinne” over en hest når du laster bare medfører at alle fremtidige lastinger også må ”vinnes”… eller tapes. Ikke bare er dette enorm sløsing med tid og energi, men det bygger opp under en bitterhet i et forhold som vil følge dere over til andre negative forventninger når du rir, når veterinæren eller smeden kommer, når du skal ha den inn og ut fra beite, ved foringstid og så videre.

6 -   Another attempt to step up onto the ramp himself.  I offer him a  little suggestion at the halter knot to step forward, and then I am prepared to wait and let him think. If I am clear that my job is to prepare him to be able to get in, not just to get in, then there will of course be no thought about hitting him or hurrying him while he sorts out the new procedure. After 12 years of doing things one way, he needs time to think. So, I let him get ready, and let him decide, so that when he does finally step all the way in, and stand still waiting for me to shut the back and tie him, the achievement will be 100% his. We must remember that to "triumph over a horse", or "win" the battle at the back of the trailer just ensures that future battles will also have to be won, or lost. This is not only a tremendous waste of time and energy, but sets up an undercurrent of bitterness in the relationship that carries over to other negative expectations under saddle, when the vet or farrier comes, and at the pasture gates, at feeding time, and so on.
 
 

7 - Her tar jeg den tiden det trengs slik at hesten føler seg trygg.

7 - Here, I take the time it takes, so he is sure. 
 

8 - Han er klar! Og opp og inn går han. Dagene da det krevdes to mennesker og tre timer for å laste, hører nå fortiden til!

8 -  He is ready! And up he goes! The days when it took two people three hours to load the horse are a thing of the past! 
 
 

9 - Han er nå klar for å stå alene der inne en stund. Når jeg kommer til dette punktet med å laste en hest som har vært vanskelig å laste så er dette IKKE riktig tidspunkt for å smelle igjen lemmen og binde hesten fast. I en situasjon som denne, hvis vi nå bare kan endre hans forventninger om hva vi pleier å gjøre (nemlig smelle igjen lemmen), vil han snart endre sin oppfatning om å bli lastet og transportert. (Ikke å bli tvunget omord, stengt inne og bundet for så å bli kjørt rundt i en mørk, bråkete henger som bringer ham ut av balanse når du kjører litt for fort). Men han kan overse det litt ubehagelige, han kan tilpasse seg en ny presentasjon og forvente andre ting enn han er vant til hvis vi lar ham få komme over de tidligere negative erfaringene og bruker nok tid. Selvsagt er det snakk om feel og timing her, og når den som håndterer hesten også tar i betraktning hestens syn på dette, da er det vi får vekst og utvikling, ikke bare hos individet mennesket og hesten, men også mellom dem.

9 -  He is ready to stay in there by himself for a while!   When I reach this point with a horse that has been historically tough to load, this is exactly the time I don't shut the door and tie him up!  In a situation like this, if we can just change his expectation of human beings long enough, he will draw new conclusions about what it means to be loaded, shut in, tied and driven around in a dark, loud, stuffy box that puts him off balance at high speeds!   He can overlook the inconvenience, he can adjust to new presentations and expectations, when he is given the benefit of the doubt, and enough time. Of course, there is the matter of feel and timing that has to be considered here, and when a student of the horse takes the horse's point of view into consideration, that is when the real growth takes place  -- not only in those two individuals, but between them as well.
 
 

10 - Nå, etter å ha stått inne i fem minutter eller mer, istedenfor å kjøre noe sted, laster jeg ham av. Skritt for skritt. På denne måten forstår han ”jobben” på en ny måte og han bryter de gamle mønstrene om vegring og motstand, om tidligere frykt og tvang fra ”gamle dager”.

10 - Now, after standing in there for 5 minutes or more, instead of taking a road trip,  I unload him step by step. In this way, his understanding about the job develops another dimension, and he breaks the pattern of resistance, and reciprocal fear and force that has existed in the previous horse-human dynamic.

En stor takk til Leslie Desmond som har tatt seg tid til å skrive og vise dette case steg for steg . Denne hesten var ”deltager” ved et av kursene Leslie hadde her i Norge i vår.

www.lesliedesmond.com